­
ANNA DANIELL | highlike
highlike

ANNA DANIELL

Sculpture today

ANNA DANIELL

source: highlike

Work: Many of Anna Daniell sculptural projects are somehow investigating the value of originality, and how the context of presentation affects the value. As in her resent sculptural film, “S for Sculpture”, a road movie about an abstract sculpture that takes on a journey that turns into a social transition, where the sculpture is going from being a work of art, to end up as a Dvd rack in a video store. In Daniell’s ongoing sculptural film projects she explore to what extend an apparently lifeless object can influence the real world. How we have the ability to animate dead objects, for example holy sculptures or teddy bears. In this conext she is trying to find out how she can show sculptures trough film. Not as animation ore documentation of an exhibition, but as sculptures that influence the actual action among the human caracters in the films. To what extend can an lifeless object affect our lives. The practice of questioning value of original objects and the perishable, was also the reason for one of Daniell’s curatorial projects Giant Bowl On Monuments Day in 2011, an 3 hour exhibition with inflatable sculptures located on a sports stadium in Oslo. 22 Norwegian and international artists were invited to participate in this exhibition. As a realization of her fascination for holy sculptures on top of mountains Daniell did the opposite when being commissioned to do a permanent work for the Municipal of Oslo, Norway. Two stones were brought from the highest mountain in Norway, Galdhøpiggen, down to the sentre of the city, where they were placed to take a feeling of holyness to an urban environment.
Photographer: Christina Leithe
.
.
.
.
.
.
.
source: kunstforumas

Gjennom ulike materialvalg går Daniell dypere i sin utforskning og problematisering av skulpturen. Drama er en skulptur som er laget av silikon som opprinnelig hang svevende ned fra taket med en loddsnor festet til seg. Nå ligger den sammensunket på gulvet, ”angrepet” av en marmorbit, med loddsnoren ved siden av seg. Med marmorbiten og loddsnoren dannes igjen referanser til kunsthistoriens klassiske skulptur og dens tilblivelsesprosess og utforming, som på mange måter står i sterk kontrast til det Daniell presenterer her.

De fleste skulpturene er laget av gips, noe som ikke er spesielt oppsiktsvekkende i dag. Tradisjonelt var gips likevel noe som ofte forbindes med kopier, mens originalene ble utført i marmor. Daniell har på sin side anvendt dette klassiske materialet på kun én av skulpturene; Klump, som er plassert i døråpningen . Den er ikke lenger bare kunst for kunstens skyld, men er også gitt en funksjon utover det å være kunst; Den er en dørstopper. Slik er den på et vis ”degradert”, i alle fall i noens øyne.